Viva la France

To uker i Frankrike for å klatre og oppleve fransk klatrekultur! For en fantastisk følelse å henge 20 meter over bakken i et tau langt unna kalde senhøstkvelder i Sogndal og høre studiepoengene tikke inn.



Måten kurset er lagt opp på er veldig fin for å få individuelt tilpasset utfordring på studentene. Ønsker en oppfølging så får en det av de to veilederene som er med fra høyskolen. men programmet var nokså fritt og man klatrer så mye en vil og de rutene man selv velger. utenom klatring hadde vi to økter daglig med studenttema hvor en student presenterte en del av pensum for resten av klassen. Dette hjalp både med å komme gjennom pensum på en god måte, men man får også øving i å presentere fagstoff for andre og stå foran en forsamling.

To ting jeg merket godt ved første klatreøkt etter frankriketuren var roen jeg hadde fått på led samt at det er fryktelig mange bolter inne i sogneveggen. For mens det var noen ruter med så få som 3-4 bolter pluss snufeste på en 13-15 meters rute i Frankrike så er det vel 8 pluss snufeste på 10-12 meter i sogndalshallen. Jeg merket også hvordan teknikk og styrke har forbedret seg betraktelig etter en slik intensiv økt selv om det tok flere uke etter hjemkomst til neste klatring.

Over Torstadnakken på torsdag

Denne turen er planlagt og ledet av oss studenter på B3 friluftsliv (3. året) og vi har medstudenter fra B2 (2.året) og valgfagsstudenter friluftsliv fra grunnfag idrett med på turen. På grunn av mange studenter i B3 og få studenter i de andre klassene gikk vi sammen to og to studenter som veiledere på turene for de B1 og B2 studentene. Turene ble lagt i nærområdet rundt Sogndal. over tre dager gikk vi fra sogndal sentrum til Turrli - Grøsete - Torstadnakken og ned til Anestølen lengst inne i Sogndalsdalen.

Gjennom turen så vi godt hvordan gruppeprosessene gikk fra å fokusere på det sosialet i gruppen til å bli mer oppgaveorientert. Selv om vi ikke var veldig bevisste på det så forandret vi også lederstil til en mer Abdikratisk og demokratisk lederstil etter som disse prosessene hellet mot det oppgaveorienterte.

Jeg savner oppfølging og en form for evaluering i etterkant av turen for å få fram hvilken erfaringer vi har gjort oss og hvilke læring vi klarer å formidle på tur. Turene blir gjennomført og det er eneste kravet som stilles fra høyskolen. Det er fint at man får en trygg ramme fra høyskolen for å forsøke seg som veiledere, men utover det ser jeg ikke den store verdien av denne turen uten at skolen har noen form for evaluering eller vurdering av turens planlegging og gjennomføring.